Resistor er et objekt i en elektrisk krets som tjener til å redusere strømstyrken i den. Motstander brukes også til å redusere spenningen i individuelle seksjoner og dele strømmen inn i dens komponenter. På elektriske kretser er motstander indikert med små rektangler med et par ledninger (en hver på to motsatte sider). I utlandet vises motstander som en stiplet linje.
Motstander har tre hovedparametere:
- Nominell motstand (motstandsverdier).
- Toleranse.
- Krafttap.
Motstandsvurderinger er verdien av deres nominelle motstand, det vil si verdien spesifisert av produsenten. Nominell motstand måles i ohm. Motstander brukes i nesten alle bransjer som inneholder minst noen få elektriske enheter. Dette forårsaker et stort spekter av motstandsverdier. Det finnes imidlertid motstandsverdier som er universelle.
Det er veldig vanskelig å lage en motstand med en viss nøyaktig verdi, så en verdi som toleranse brukes. For eksempel,hvis den indikerte nominelle motstanden er 10 ohm, vil den faktisk være omtrent 9,98-10,1 ohm. Denne mulige feilen kalles toleranse og måles som en prosentandel.
Krafttap er en annen av de viktigste determinantene for en motstand. La oss forklare betydningen av denne mengden. Motstanden som den elektriske strømmen går gjennom blir konstant oppvarmet. Oppvarming avhenger av strømmens kraft. Hver motstand har en viss temperaturgrense, hvoretter den overopphetes og brenner ut. Dissipert effekt er verdien av elektrisk strøm som motstanden vil brenne ut ved. Som motstandsverdier er effekttap en konstant verdi for hver motstand. Det er spesifisert av produsenten. På elektriske kretser bør effekttapet til motstander også angis. For sin betegnelse brukes skrå, horisontale og vertikale linjer. Fra linjene som er avbildet på motstandsikonet, lages spesielle kombinasjoner som angir forskjellige effektverdier. Standardverdier i små kretser varierer mellom 1/8 watt og fem watt. Effekttap for enhver motstand kan beregnes fra Ohms lov for en del av kretsen. For å bestemme det, må du kjenne strømstyrken i kretsen og den nominelle motstandsverdien til motstanden.
Alle motstandsvurderinger er standardiserte. Det vil si at det er noen standard motstandsverdier. Disse verdiene, i derestur, er også gruppert i rader med motstandsverdier. For likestrøm er det 6 slike rader: E6, E12, E24, E48, E96, E192.
For vekselstrøm brukes kun rader E6 og noen ganger E3. Tallene i navnene på radene indikerer antall mulige valører i denne raden. For eksempel antar en rekke E6-klassifiseringer kun følgende mulige motstander: 1, 0; femten; 2, 2; 3, 3; 4, 7; 6, 8.
