Arduino er en kontroller som brukes i elektriske kretser for å behandle data. Det kan ofte finnes i smarthussystemer. Det er mange modifikasjoner av dette elementet, som er forskjellige i ledningsevne, spenning og maksimal overbelastning. Det er også verdt å merke seg at modellene er produsert med ulike komponenter. Om nødvendig kan enheten settes sammen uavhengig. For dette er det imidlertid verdt å gjøre deg kjent med modifikasjonsskjemaet.
Hvordan fungerer Arduino-kontrolleren?
Den vanlige modellen inkluderer en transistor som drives av en adapter, i tillegg til en kjede med transceivere. Det er et relé for å opprettholde en stabil strøm. Kontaktorer for kontrollere brukes i forskjellige retninger. Likeretterblokkene til kontrollerene er installert med plater. Kondensatorer i mange modeller er tilgjengelige med lavpassfiltre.
Bygg Arduino UNO
Hvis det er nødvendig, kan du lage en Arduino UNO-kontroller med egne hender. Til dette formål brukes to transceivere og en foring. Kondensatorer tillates brukt med ledningsevne fra50 mk. Driftsfrekvensen til elementene er på nivået 300 Hz. En regulator brukes til å stille inn transistoren. Filtre kan loddes i begynnelsen av kretsen. Ganske ofte er de installert overgangstype. I dette tilfellet har transceivere lov til å bruke utvidelsestypen.
Bygg Arduino UNO R3
Å sette sammen Arduino UNO R3 med egne hender er ganske enkelt. For dette formålet vil det være nødvendig å forberede en transceiver av transceiver som opererer fra en adapter. Stabilisatoren tillates brukt med en ledningsevne på 40 mikron. Driftsfrekvensen til kontrolleren vil være ca. 400 Hz. Eksperter anbefaler ikke å bruke ledende transistorer, siden de ikke er i stand til å jobbe med bølgeinterferens. Mange modeller er laget med selvregulerende transceivere. Kontaktene deres er koblet med en ledningsevne på 340 mikron. Merkespenningen til kontrollerene i denne serien er minst 200 V.
Montering av Arduino Mega-modifikasjonen
Du kan lage en Arduino Mega med egne hender kun på grunnlag av en samler-sender/mottaker. Kontaktorer er ofte installert med adaptere, og deres følsomhet er minst 2 mV. Noen eksperter anbefaler bruk av inverterende filtre, men vi må huske at de ikke kan fungere ved en lavere frekvens. Transistorer brukes kun ledertype. Likeretterenheten monteres sist. Hvis det er problemer med ledningsevnen, anbefaler eksperter å sjekke merkespenningen til enheten og installere kapasitanskondensatorer.
Hvordan bygge et Arduino Shield?
SamleDIY Arduino Shield-kontrolleren er ganske enkel. For dette formålet kan transceiveren klargjøres for to adaptere. Transistoren tillates brukt med en foring og en ledningsevne på 40 mikron. Driftsfrekvensen til kontrolleren i denne serien er minst 500 Hz. Elementet drives med en spenning på 200 V. Regulatoren for modifikasjon vil være nødvendig på trioden. Omformeren må installeres slik at transceiveren ikke brenner ut. Filtre er ofte av variabeltypen.
Bygg Arduino Nano
Gjør-det-selv Arduino Nano-kontrolleren er laget med to transceivere. For montering brukes en stangstabilisator. Tot alt kreves det to små kondensatorer. Transistoren er installert med et filter. Trioden må i dette tilfellet operere med en frekvens på minst 400 Hz. Den nominelle spenningen til kontrollerene i denne serien er 200 V. Hvis vi snakker om andre indikatorer, er det verdt å merke seg at følsomheten er minst 3 mV. Relé for montering vil være nødvendig med en sil.
Montering av SMD-transistorer
For å lage et gjør-det-selv-smarthjem (Arduino) med en SMD-transistor, trenger du bare én transceiver. For å opprettholde en stabil frekvens er det installert to kondensatorer. Kapasitansen deres må være minst 5 pF. For å installere tyristoren brukes en konvensjonell ledningsadapter. Stabilisatorer i begynnelsen av kretsen er installert på diodebasis. Ledningsevnen til elementene må være minst 55 mikron. Du bør også være oppmerksom på isolasjonen av kondensatorer. For å redusere antall systemfeildet anbefales kun å bruke transduserkomparatorer med lav følsomhet. Det er også verdt å merke seg at det er bølgeanaloger. Deres følsomhetsindeks er 200 mV. Regulatorer passer kun til tosidig type.
DA1-basert modell
Transistorene i denne serien har utmerket ledningsevne og er i stand til å arbeide med utgangsomformere med forskjellige frekvenser. Brukeren er i stand til å gjøre en modifikasjon med egne hender på grunnlag av en ledersender/mottaker. Kontaktene er koblet direkte gjennom kondensatorenheten. Det er også verdt å merke seg at regulatoren er installert bak transceiveren.
Ved montering av kontrolleren anbefales det å bruke kapasitive trioder med lavt termisk tap. De har høy følsomhet, og ledningsevnen er på nivået 55 mikron. Hvis du bruker en enkel stabilisator av overgangstype, påføres filteret med en foring. Eksperter sier at tetroder er tillatt å installeres med en komparator. Det er imidlertid verdt å vurdere alle risikoene for feil i driften av kondensatorenheten.
Samling på transistor DD1
Transistorer DD1 gir høyhastighetsrespons med lite varmetap. For å sette sammen en Arduino-kontroller med egne hender, anbefales det å forberede en transceiver. Det er mer hensiktsmessig å bruke en lineær analog, som har høy ledningsevne. Det skal også bemerkes at markedet er fullt av enkeltpolede modifikasjoner, og deres følsomhetsindeks er på nivået 60 mV. For kvalitetkontrolleren er tydeligvis ikke nok.
Regulatoren er standard installert duplekstype. Trioden for modellen velges på diodebasis. Selve komparatoren er installert i begynnelsen av kretsen. Den må fungere med en motstand på minst 50 ohm. I dette tilfellet må merkespenningen være ca. 230 V.
DD2-basert modell
Transistorer DD2 drives med en konduktivitet på 300 mikron. De har høy følsomhet, men de kan bare operere ved høye frekvenser. For dette formålet er en ekspansjonstransceiver installert på kontrolleren. Deretter, for å lage en Arduino med egne hender, tas en ledningsbryter. Utgangskontaktene til elementet er koblet til reléet. Motstanden til bryteren må være minst 55 ohm.
I tillegg er det verdt å sjekke motstanden på kondensatorenheten. Hvis denne parameteren overstiger 30 ohm, brukes filteret med en triode. Tyristoren er installert med en stabilisator. I noen tilfeller er likerettere loddet bak transistorene. Disse elementene opprettholder ikke bare frekvensstabilitet, men løser også delvis problemet med konduktivitet.
Samling på transistor L7805
Å sette sammen en Arduino-kontroller med egne hender (basert på L7805-transistoren) er ganske enkelt. Transceiveren for modellen vil være nødvendig med et mesh-filter. Ledningsevnen til elementet må være minst 40 mikron. I tillegg er det verdt å merke seg at kondensatorer har lov til å bruke en binær type. Eksperter sier detmerkespenningen bør ikke overstige 200 V. Følsomheten avhenger av mange faktorer. Komparatoren er oftest installert på kontrolleren med en lineær adapter. Ved utgangen er en diodebasert triode loddet. Et enpassfilter brukes for å stabilisere konverteringsprosessen.
FT232RL-basert modell
For å lage en Arduino-kontroller riktig med egne hender, anbefales det å velge en høyspentsender/mottaker. Ledningsevnen til elementet må være minst 400 mikron med en følsomhet på 50 mV. Kontaktorer i dette tilfellet er installert ved utgangen av kretsen. Reléet har lov til å bruke lav ledningsevne, men det er viktig å være oppmerksom på grensespenningen, som ikke bør overstige 210 V. Trioden kan kun monteres bak platen.
Det er også verdt å merke seg at det kreves én omformer for kontrolleren. Kondensatorboksen brukes med to lavkonduktivitetsfiltre. Nivået på utgangsimpedansen til elementet avhenger av typen komparator. Den brukes hovedsakelig på en dipoladapter. Det finnes imidlertid impulsanaloger.
Sammensetting av en kontroller med en 166HT1-transistor
Transistorer i denne serien har en ledningsevne på 400 mikron, og de har god følsomhet. For å lage en kontroller med egne hender, anbefales det å bruke en dipol-transceiver. Imidlertid er filtre for det bare egnet med en vikling. Eksperter sier at kontaktoren bør installeres med en adapter. I dette tilfellet er en lineær komponent godt egnet, ogden nominelle spenningen i kretsen må være minst 200 V. Driftsfrekvensen til kontrolleren vil derfor ikke falle under 35 Hz.
