Profitt er forskjellen mellom alle utgifter og mottatte inntekter. Det karakteriserer effektivitetsnivået til bedriften. Regnskapsføring av dannelse og fordeling av overskudd reflekteres i balansen. Men i balanseformene skilles flere av dens varianter ut:
1. Bruttofortjeneste, beregnes som salgsinntekt - produksjonskostnader (kostnad).
2. Salgsfortjeneste – beregnet som bruttofortjeneste – administrasjonsutgifter.
3. Profitt før skatt. Den dannes av forskjellen mellom den forrige indikatoren og andre inntekter og utgifter.
4. Netto overskudd. Dette er akkurat den typen forretningsinntekt som gjenstår etter å ha bet alt alle skatter.
Mengden av fortjeneste avhenger direkte av mengden av inntektene fra salget og produksjonskostnadene. Men dette er en regnskapsmessig definisjon av profitt, det er også en økonomisk. Ifølge ham avhenger fortjenesten av mengden gründerrisiko, og jo høyere den er, jo mer sannsynlig er det å doble fortjenesten.
Verdien påvirkes ikke bare av prisene på råvarer og materialer, men også av markedstilstanden. Hvis en bedrift selger innovative produkter som ikke har noen konkurrenter, vil fortjenesten være høyere.
Fordelingen av overskudd utføres jevnt for å fylle opp midler og til produksjonsformål. Nettoresultatet til organisasjonen brukes til å utvikle produksjonen og oppmuntre teamet. Dessuten foretas fordeling og bruk av organisasjonens overskudd langs følgende grener:
1. Kjøpe nytt utstyr eller pusse opp et eksisterende.
2. Øke egen arbeidskapital, som går tapt som følge av inflasjon.
3. Tilbakebetaling av lån eller betaling av renter på dem.
4. Beskytter miljøet mot forurensning.
5. Personalbonuser.
Dermed utføres fordelingen av overskudd i to retninger:
- For akkumulering, dvs. økende del av eiendommen,
- Til konsum. Lanserer en ny krets av midler for ytterligere mottak.
Samtidig må den akkumulerte delen av overskuddet ikke brukes i neste rapporteringsperiode. Det kan stå til organisasjonen, av en eller annen grunn, begynner å pådra seg tap. Da vil den finansierte delen gå til å dekke tapene. Fortjeneste som kan tilskrives akkumulering er resultatet av en bedrift som driver vellykket og økonomisk uavhengig.
Hvis vi vurderer aksjensamfunnet, så dekker fordelingen av overskudd til fond definisjonen av eieren av fondet, som også kan være annerledes. Forbruksfondet er i hendene på arbeidskollektivet (men selv om det ikke er det, fordeles det etter de ansattes behov). Derfor tilhører disse midlene ikke kapitalen til foretaket. Og akkumulasjonsfond er aksjonærers og gründeres eiendom. Den frie delen av overskuddet legges som regel til den autoriserte kapitalen.
Riktig fordeling av overskudd garanterer selskapets finansielle stabilitet i markedet og utvidelse av virksomhetens omfang.
