Når du kobler til nettverket til en hvilken som helst mobiloperatør, får abonnenten et unikt tisifret nummer. Noen ganger, på forespørsel fra klienten, er et syv- eller sekssifret bynummer knyttet til det. Og etter det kan han endre tariffen, koble til eller koble fra tjenester, numrene hans forblir uendret. Men så snart en abonnent foretrekker sin operatør fremfor en konkurrent, må han også endre sitt eget nummer. Og dette er ikke alltid praktisk. Derfor er mange tvunget til å forbli trofaste mot mobilselskapet sitt. På Internett har denne tilstanden blitt k alt mobilslaveri.
I over ett år nå har det vært snakk om at det skal være mulig å bytte til en annen operatør samtidig som nummeret opprettholdes. Fra og med i fjor ble dette spørsmålet vurdert av statsdumaen, og selv i desember samme år ble et lovforslag vedtatt. Det ble også satt en dato for når det ville være mulig å bytte operatør samtidig som nummeret ble opprettholdt. Allerede i desember 2013 vil tjenesten fungere i testmodus, og fra april neste år vil det være muliggjør det mot alle.
Mange kunder tilskriver denne langvarige tjenesteimplementeringen operatørenes manglende vilje til å dele sine abonnenter. Dette er imidlertid bare delvis sant. Faktum er at i dag bestemmer de første 6 sifrene i nummeret abonnentens tilhørighet ikke bare til en viss operatør, men også til regionen. Dette er grunnlaget for fakturering av alle samtaler i dag. Etter at bytte av operatør med bevaring av nummeret er mulig, vil det være nødvendig å fullstendig endre alle betalingsmåter. Dette betyr at en fullstendig endring av utstyr og opprettelse av en enkelt database med telefonnumre vil være nødvendig. Og dette krever ikke bare store pengeinnsprøytninger, men også tid.
Men lovinitiativet har også motstandere. De mener at dette vil føre til forvirring i tarifferingen. Tross alt, etter det vil det være vanskelig å bedømme etter tallene til nummeret hvilken operatør den tilhører. Fra deres synspunkt er det en absolutt unødvendig tjeneste å bytte mobiloperatør mens man beholder nummeret, siden det er mange andre muligheter for å varsle venner, slektninger og kolleger om dette.
Ubetinget videresending, SMS og talevarsling på det gamle nummeret – fra deres synspunkt er dette mer enn nok. Men disse metodene har sine ulemper. Når du bruker viderekobling, må du overvåke saldoen på det gamle nummeret, siden du må betale for hver omdirigert samtale. I motsetning til det første alternativet, vil SMS-post kun kreve engangskostnader. Sikkert venner og familie vil beholde det nye nummeretabonnent. Men klientene til en slik person kan ignorere en slik melding. I sistnevnte versjon vil ikke tjenesten kreve noen kostnader fra klienten, du trenger bare å sette opp alt riktig.
Men et slikt varsel vil ikke fungere i mer enn tre måneder, mens det gamle nummeret er gyldig. Disse ulempene har ført til at det i nær fremtid vil være mulig å bytte operatør samtidig som nummeret opprettholdes.
Selv i dag venter både tilhengere og motstandere av denne tjenesten på at den dukker opp. Og først etter gjennomføringen av lovinitiativet vil det bli klart hvor relevant det er. Det er forventet at opptil 3 millioner abonnenter kan bruke tjenesten det første året. Men i dag er det dessverre ikke et eneste mobilselskap som garanterer om alle tjenester vil fungere riktig etter at operatøren er endret med nummeret lagret.
